Minner fra VM-festen sommeren 2026
For en sommer landslagsgutta ga oss! Sommeren 2026 kommer vi til å huske som sommeren da Norge samlet seg igjen. Da flaggene hang ute, gatene fyltes opp og folk som vanligvis ikke følger med på fotball, plutselig kunne navnene på hele laget. En sommer der det nesten føltes som om hele landet hadde én ting til felles: Norge.
Og midt i Oslo sentrum fikk vi oppleve noe av det på nært hold.
Alt for Norge
Kampene ble begivenheter. Ikke bare for fotballsupportere, men for venner, familier, kollegaer og nysgjerrige som kanskje egentlig ikke brydde seg så mye om fotball fra før. Etter kampslutt fortsatte festen ute i gatene.
Karl Johan ble fylt av mennesker, og folk beveget seg oppover mot Slottet. Flagg, sanger, klemmer og jubel blandet seg med hverandre. Og så kom det vi kanskje kommer til å huske aller best: roingen.
Plutselig satt tusenvis av mennesker skulder ved skulder og rodde sammen. Det var vanskelig å ikke bli revet med. Etter seieren mot Elfenbenskysten ble folkefesten i Oslo så voldsom at jubelen til og med ga utslag på seismometre.
Det sier kanskje alt om stemningen.
Ro! Ro! Ro!
Når vi ser tilbake på mesterskapet, er det kanskje ikke enkeltkampene eller resultatene vi kommer til å huske aller best. Vi kommer til å huske følelsen.
På TAKET startet våre egne VM-kvelder lenge før startsignalet. Bordene fyltes, forventningene steg og hver kamp fikk sin egen puls. Det var noe helt spesielt med å se utover Oslo samtidig som man visste at det skjedde det samme over hele byen. På TAKET satt vennegjenger og kollegaer rundt samme bord, mens andre hadde møtt opp uten å kjenne alle rundt seg. Det var nettopp det VM handlet om denne sommeren.
Å møtes. Å heie sammen. Å dele de store øyeblikkene med andre.
TAKET var kanskje bare ett av mange steder der nordmenn møttes for å se fotball. Men vi er utrolig glade for at vi fikk være en del av dette akkurat denne sommeren.
